Kunst og kvantesprang i Lindesnes

Det er tid for EiK-rekkas siste seminar, og vakre Lindesnes ytterst på kanten av Sør-Norge symboliserer på subtilt vis at deltagerne nå igjen skal ta steget ut på egen hånd. EiK er over for nå, men vi håper at seminarrekka har gjort veien videre som kulturentreprenører litt lettere for deltagerne.

Prosjektleder Solveig Toreid Knudsen ønsker velkommen og starter samlingen med å oppsummere kursrekkas innhold gjennom de siste 6 seminarene. Vi får en nyttig påminnelse om hvilke høydepunkter det er verdt å huske på, og ta med seg videre. Deretter er det tid for de store spørsmålene!

 

Kan man finne en sammenheng mellom det fysiske begrepet kvantesprang og kunstfilosofi?

Hans Herlof Grelland, professor i kvantekjemi ved Universitetet i Agder, mener det. Grelland har også en master i filosofi og har skrevet flere bøker innen dette feltet, blant annet om Søren Kierkegaard og hans betydning for Henrik Ibsen og Edvard Munch. Som siste foreleser på EiKs mangfoldige gjesteliste, tar han oss med på et foredrag som setter spor og håp for kunstens makt.

Der kvantesprang beskrives i fysikken som den brå overgangen fra én tilstand til en annen, mener Grelland at fenomenet kan overføres til menneskets tankesystem og valgets sprang. Mennesket kan hoppe fra en tanke til en annen, fra en følelse til en ny følelse, på et blunk. Men valgets kvaler kan skape dissonans. Mellom sprangene finnes nemlig et tomrom, en intethet som ikke lar seg beskrive med ord, men som best kan beskrives som angst. Angsten er ofte følelsen som ledsager spranget.

Når man har angst, er det dette intuitive tomrommet, det som skjer mellom sprangene, som får mye plass i vår oppmerksomhet. Angsten er der når det virkelig interessante skjer – i sprangene. Derfor henger angst og kunst sammen. Kierkegaard mener at angst er frihetens mulighet. Når du kjenner angst – den svimmelheten du kan føle når du står på kanten av et stup og valget er å tørre å kaste seg utpå – den svimmelheten er angst, men det er også frihetens svimmelhet.

 

SPRÅKET ER FATTIG

Kunsten befinner seg i det ordløse feltet. Vi kan aldri vite hvordan kunsten virker på den som betrakter, for eksempel.

Språket er overvurdert. Når man ringer inn hva språket kan uttrykke kan man tydeligere se hva språket ikke kan uttrykke. Setninger kan ha en betydningsnyanse som ikke ligger i det setninger sier – det er hva en setning viser, og det kan ikke uttales i ord. Grelland siterer Wittgenstein: «Når alt er sagt som kan sies med noe språk så er intet vesentlig spørsmål berørt.» – Alle de vesentlige spørsmål hører til utenfor det logiske språket. De hører hjemme i etikken og kunsten. Men også i matematikken og fysikken er det vesentlige spørsmål som ikke kan besvares med logikk. Logikeren Kurt Gödel, kjent for «Gödels ufullstendighetsteorem», åpnet for nye perspektiver i forbindelse med logisk tenkning, idet han påviste at ethvert matematisk system vil inneholde utsagn som ikke kan bevises, selv om de er sanne. For eksemple finnes det delestykker som aldri vil gå opp, men fortsetter i det uendelige.

Hva har dette med kvantespranget å gjøre, tenker man kanskje? Jo, det er et bevis på at verden ikke er «tett». Dette tomrommet hvor spranget finner sted kan ikke beskrives med ord eller matematikk. Og der kommer kunsten inn.

Grelland siterer Welhaven:

Hvad ei med Ord kan nævnes
I det rigeste Sprog,
Det Uudsigelige,
Skal Digtet røbe dog.

 

TIL ETTERTANKE…

Kunsten kan trene mennesker i å bli gode. Man kan skape fortellinger om godhet, dele erfaringer av godhet – strebe etter det perfekte. Estetikk og etikk går hånd i hånd hos flere filosofer. En god handling er en vakker handling.

Filosofen Martin Heidegger har skrevet om de to måtene å møte mennesker på:
«Jeg – du» Man ser hverandre inn i øynene og ser den andre som et menneske. Man vil hverandre vel.
«Jeg – det» Man forholdet seg til den andre via «dets» egenskaper. Man bryr seg ikke om den andre.

I «jeg-det»-forholdet finner man avstanden mellom mennesker og grupper. De menneskelige egenskapene er strippet ned til en mening, en rase, en uniform, et land etc. Kan kunsten skape flere «jeg-du» forhold? Ja, og det er et valg man kan velge å ta tak i som kunstner. Eller et kvantesprang om du vil.

Vi takker Hans Herlof Grelland for et av årets mest interessante og dyptpløyende foredrag.

 

 

DELTAGERPRESENTASJON/EVALUERING

Som vanlig får vi servert fantastisk lunsj før deltagerne skal presentere sin opplevelse av EiK gjennom å svare på følgende spørsmål;

  • Hvordan er virksomheten din i dag i forhold til i fjor høst?
  • Hva er det viktigste du har fått med deg fra EiK?
  • Hva er planene fremover?

Det var spesielt én tilbakemelding som går igjen i alle presentasjonene;

Det viktigste og mest verdifulle de fleste tar med seg er nettverket. Allerede har flere av deltagerne hatt produktive tverrkunstneriske samarbeid, og nye koalisjoner står på avtaleblokka for fremtiden. Verdien av å samle kunstnere til noe som kan kalles et slags kollegium er verdsatt av deltagerne. I motsetning til mange andre bransjer, kan alle kreative felt i teorien samarbeide med hverandre. Det er bare ideene som setter grenser!

  • «Bare det å bli satt i samme rom med andre kunstnere har en stor verdi i seg selv – Vi treffer jo sjeldent andre, der vi stort sett sitter på atelieret og jobber i ensomhet.» – EiKer des, 21

Ellers nevner mange av deltagerne at EiK har skapt en større bevisstgjøring rundt mulighetene som ligger i eget prosjekt; Tanker og nye metoder, produktutvikling, sterkere målgruppefokus, nye ideer til samarbeid og involvering av samarbeidspartnere, er noen av innspillene som kommer.

I tillegg mener en del at EiK har gjort dem bedre utrustet til å løse problemer, har skapt et tryggere fundament for drift og styrket selvtilliten til egen kunnskap, erfaring og beslutningsdyktighet.

Flere av deltagerne har også igangsatt videreutdanning for å skape et mer solid, teoretisk grunnlag for kulturvirksomheten sin.

Det er bred enighet om at EiK-nettverket må opprettholdes og pleies videre, selv om kursrekka er over for denne gang.

 

Judit Premak – Mama EiK

Nesten litt vemodig blir det når Judit Premak, daglig leder i Sørf og initiativtaker til EiK-samarbeidet, holder diplomseremoni med påfølgende avskjedstale for deltagerne.

Vi må nesten sitere Premak på denne fine taleavslutningen (Den knabber vi!)

“Yesterday is history,
tomorrow is a mystery,
and today is a gift…
that’s why they call it present”!

(Master Oogway)

Daglig leder i Scenekunst Sør, Peder Horgen og EiKs prosjektleder Solveig Toreid Knudsen takker Judit for initiativet, arbeidet og visjonen; Uten Judit – ingen EiK! Takk Judit!

 

MAGISK SISTE EKSKURSJON

Dag to får vi først en omvisning på europas første, og verdens største undervannsrestaurant; «Under» i Lindesnes. Restauranten fikk nylig en Michelinstjerne og er tegnet av det prisbelønte arkitektkontoret Snøhetta.

Så, til et av seminarets høydepunkt; En magisk omvisning hjemme hos keramiker Trond Skog og tekstilkunstner Hanne Tyholdt. Kunstnerparet både bor og arbeider i en ombygd kraftstasjon, og har gjennom 20 år utviklet en fantastisk eiendom, med flere keramiske ovner, brennhus, kjøkkenhage, høner, atelier og hjem. For en kraftinspirasjon! Vi fikk med oss konkrete og gode tips til hvordan man kan leve av kunsten. «Vi lever ikke av denne kunsten, vi lever med den» sier Trond Skog om kunstnerlivet. Etter fullført EiK-program har vi stor tro på at deltagerne har fått fornyet inspirasjon til å fortsette å leve med kunsten, men at det også vil bli lettere å leve av den!

Takk for nå, EiK! <3