Bærekraft og kunstnerkraft i Kvinesdal

Nest siste seminar for tredje kull med EiKere, ble gjennomført innrammet av en magisk utsikt over Kvinesdal. Da passet det bra at foredragsholderne denne gangen holdt innlegg som lot tankene fare – fremover, utover, oppover og innover.

Bærekraftig alvor med utsikt

Kanskje var det bevisst å legge EiKs hittil mest nedslående foredrag til Sørlandets mest oppløftende utsikt? Utsikten hjalp i alle fall til med å skape en viss håpefull ramme rundt foredraget til Solveig Nilsen fra Bølgen Bærekraftsenter i Kristiansand.

Klimakrise, utdøende dyrearter, tap av koraller og naturmangfold er rett og slett sterk kost, spesielt i ly av FN´s nylige klimarapport som stadfester at vi allerede er på deprimerende etterskudd med å stoppe utviklingen av naturødeleggelser.

Solveig Nilsen fra Bølgen Bærekraftsenter

Solveig Nilsens samfunnsoppdrag er ikke lett, men modig har hun tatt på seg oppgaven med å informere om alvoret som ligger bak bærekraftens viktighet. Hun drar oss med på hele reisen, fra deprimerende statistikk, til å vise hvordan ulver kan forandre elver (!),  til FN´s bærekraftsmål, og videre til tips om hvordan vi selv, ved små, bevisste valg, kan skape store, positive ringvirkninger for oss selv og våre bedrifter. Kan vi oppmuntre ansatte til å sykle til jobb? Kan vi fikse ting i stedet for å kjøpe nytt? Kan vi dele på utstyr og eiendeler med andre bedrifter? På tampen av foredraget gir hun stafettpinnen videre til EiKerne: Hvordan anvende kreativitet til å aktivisere samfunnets bærekraftsvilje?

Forslagene fra EiK-entreprenørene skaper begeistring; Hva med å lage en utstilling av makroproblemer i mikroformat? Et stykke udyrkbar jord i et terrarium f.eks? Eller hva med å lage en gerilja-kampanje hvor man selger «fremtidens strandlinje-eiendommer på Finn.no», og lager fiktive forsider til magasin-stativet på Rema 1000? Kortreist kultur; musikere og scenekunstnere kan ta mer bevisste valg for turnévirksomhet, og man kan gjenbruke mer scenografi og rekvisitter. Til sist; kan man bytte ut Norges «olje-stolthet» med en ny stolthet? En grønn stolthet?

Ingrid Dokka fra Sørnorsk filmsenter

 

Prosjektleder i EiK, Solveig Knudsen, holder en kort briefing om «Fremtidens kultur og regionale visjoner» på tampen av dagen, og det noteres en rekke nyttige punkter på blokka før middag. Vi blir også introdusert for Ingrid Dokka fra Sørnorsk filmsenter som gledeligvis har blitt en del av EiK-familien på eiersiden, sammen med Sørf, Scenekunst Sør, Norsk forfattersentrum Sørlandet og Agder kunstsenter.

 

 

 

 

Art Changes People’s Minds and People Change the World

Tori Wrånes
«Tennis cat» – fra utstilling i Haag 2015

Sitatet av Shamsia Hassani, som ble nevnt under gårsdagens foredrag med Bærekraftsenterets Solveig Nilsen, er godt beskrivende for seminarets foredragsholder dag 2. Kunstner Tori Wrånes fra Kristiansand er å regne som en superkraft innen virkelighetsforandrende scenarioer. Hennes prosjekter er sjangeroverskridende, særegne, og vipper ofte over til det surrealistiske. Hun beskriver selv at hennes kunstneriske uttrykk hovedsakelig handler om «å tegne med lyd», med stemmen som hovedmateriale. Hun har gjort det til en del av sitt varemerke å benytte lokale mennesker, både amatører og kunstnere, i sine prosjekter, og fremsnakker hvordan denne dynamikken kan skape uventede uttrykk som styrker opplevelsen for både publikum og deltagere.

«Lips don´t cry» fra utstilling i Moskva 2019

Det er både inspirerende og imponerende å høre om hvordan Tori alene tar ansvar for disse spektakulære produksjonene, som inkluderer et stort galleri av mennesker og en vill dose improvisasjon, og hvordan hun bærer det på egne skuldre fra begynnelse til slutt. Wow!

Tori deler videre verdifull informasjon om hennes typiske kunstneriske prosess, hvor man begynner med f.eks et instrument, som man bygger på og utvikler til et stort bilde. Og om hvordan man kan forsterke grunnidèen i alle de små detaljene som som dukker opp i prosessen.

«YES NIX» fra utstilling i N.Y 2013

Om viktigheten av å ta tak i det fysiske, bruke hendene og tørre og endre, modifisere og utvikle prosjektet underveis. Skal man bruke sykler – kan man feste på dynamoer som forteller noe med lysstyrken? Skal man bruke trekkspill – kan man lage et tekstiltrekk som forvandler instrumentet til en lunge? Skal man bruke skuespillere – kan man bruke amatører? Kan man gjøre det under vann? Opp-ned? Naken? Alle disse små valgene som man kan gjøre for å forsterke, bygge ut og elevere prosjektet sitt!

Vi kunne hørt på Tori i dagesvis, men EiK seminar nr.6 er over, og selv om vi drar ifra sørlandets vakreste utsikt, reiser vi videre med ny innsikt. Takk, Tori!