Dypt inne i de arendalske skoger jobber Anne-May med sosialt engasjert kunst.
Kan du først av alt fortelle litt om hvem du er, hvor du kommer fra og hva slags bakgrunn du har?
Jeg er fra de indre skoger i Arendal kommune. Her bor jeg i bygda jeg også har vokst opp i, og som nå er kilden til et av de viktigste prosjektene mine i dag, Kretsgrensen.
Hvordan var din vei inn i kunsten?
Jeg har hatt mange veier inn i kunsten. Kanskje er jeg fremdeles på vei inn, og av og til også ut. Fra jeg var omtrent 12 år har jeg likt å ta bilder og jobbe med video. Dette har fulgt meg videre som både metode og teori. Video ble en fysisk metode jeg tok opp på slutten av min bachelor i kostymedesign, da jeg følte at det levende bildet gav mennesket bak kostymene en stemme mer enn kostymene selv.
Filmpsykologi var min inngang til litteratur om mennesker i samhandling med omverdenen.
På slutten av min master i kunstfag ble jeg dratt mot sosialt engasjert kunst som praksis, både med og uten det levende bildet.
Hva legger du i begrepet «sosialt engasjert kunst»?
Sosialt engasjert kunst er for meg prosjekter hvor kunstneren samhandler kreativt med en gruppe mennesker (og annet levende..) i et bestemt landskap (miljø). Samhandlingen, og eventuelt, men ikke nødvendigvis, fysiske resultater er den sosiale kunsten.
Hvordan er det å jobbe med kunst så langt fra de vanlige kunstsentraene?
Jeg har valgt å bo i skogen fordi ro og harmoni gir meg energi til å jobbe med vanskelige temaer, som er det jeg liker best. Det veier høyere enn den konstante buzzen i en storby. Jeg er også glad i dannelsesreiser og gjør disse så ofte jeg kan.
Hva er målene dine på kort og lengre sikt?
Mine mål denne høsten er å gjennomføre Kretsgrensen 2020, som er vandringer etterfulgt av avisproduksjon sammen med mine sambygdinger. Samt video/dans- samarbeidet Engelen med Tonje Sannes.
Et fremtidig mål er å kunne arbeide 80% med mine egne kunstprosjekt. Jeg ønsker å kunne gjennomføre hele Kretsgrensen slik den er tiltenkt. Jeg ønsker også å kunne dykke langt inn i videokunstens verden.
De siste 20% skal jeg ha til en brødjobb, som jeg tror er utrolig viktig for å unngå å synke totalt inn i min egen verden.
– Roy Søbstad