Tonje mener publikum fortjener å bli tatt på alvor enten de er ett eller 99 år gamle.
Kan du først av alt fortelle litt om hvem du er, hvor du kommer fra og hva slags bakgrunn du har?
Jeg er utdannet danser og barnevernpedagog og kommer opprinnelig fra Larvik. Jeg flyttet til Oslo i 2001, da jeg begynte på danseutdannelsen min, og ble der fram til jeg flyttet til Kristiansand i 2016.
Fram til jeg flyttet til KRS, jobbet jeg først og fremst som dansepedagog og koreograf, og drev mitt eget dansestudio. Så flyttet jeg til Sørlandet og bestemte meg for at jeg ville jobbe skapende og utøvende som scenekunster. Litt motsatt av hva dansere vanligvis gjør!
Prosjektene dine henvender seg til veldig forskjellige publikum: babyer, barn i alderen 3–8 år, ungdom og unge voksne. Hva gir det deg å jobbe mot så ulike målgrupper?
Jeg synes det er spennende å jobbe med formidling av scenekunst til ulike målgrupper. Selv om det kanskje kan virke som jeg driver med mye forskjellig (noe jeg jo gjør), er det alikevel noen temaer og verdier som ligger i bunn av alle mine prosjekter. Det blir kanskje den røde tråden mer enn at jeg retter meg mot en spesiell målgruppe. Menneskeverd og medvirkning er for eksempel noe som går veldig igjen i alt jeg driver med.
Jeg synes det er viktig å skape scenekunst for alle målgrupper, som tar publikum på alvor enten de er 1 år eller 99. Det er noe jeg reflekterer en del over og snakker med folk om. At selv en 1-åring er et menneske som kan ha viktige kunstopplevelser.
Også er jeg så heldig at jeg får lov å jobbe med mange ulike kunstutrykk. Dansen er formspråket, men jeg får lov å leke meg med å lage musikk, synge, sy kostymer og skape installasjoner! Det er utrolig gøy!
Du samarbeider også med andre. Hva kan du fortelle om Oslo Teatersenters prosjekt «Kunstellasjoner»?
«Kunstellasjoner» er et prosjekt som er satt igang av Oslo Teatersenter midt i korona-tida. Det var et initiativ for å samle scenekunstnere som ville diskutere hvordan det kunne være mulig å jobbe i disse rare tidene vi var i og med alle de ulike restriksjonene som vi måtte forholde oss til.
Det startet med et Zoom-møte med nesten 50 scenekunstnere fra hele landet. Dette ble til 30 scenekunstnere, fire lab-uker og fire visningshelger. Prosjektet har hatt som målsetning at kunstnerne skulle la seg inspirere av restriksjonene og forsøke og skape og vise scenekunst for et publikum på nye og uventede måter.
Jeg var med på to prosjekter igangsatt av andre: «Mellom husets fire vegger» og «Samtidskapsel», og jeg deltok med min forestilling «Sirkusprinsessa og hemmeligheten» – for å teste ut nye måter å vise forestillingen på.
Hvordan er du blitt påvirket av korona-pandemien og hvordan har du brukt denne perioden?
Som for alle andre har jo alle prosjekter blitt avlyst og eller utsatt, så det ble en litt annerledes vår enn jeg hadde sett for meg. Men jeg er jo også delvis i mammapermisjon, og har skolebarn som skulle ha hjemmeskole, så da ble det mer tid hjemme med dem. Også har det blitt mange turer i heia, både med hund, barn og løpesko.
I tillegg ble jeg jo en del av «Kunstellasjoner» så det har jeg jobbet en del med. Jeg har også testet ut en digital strømming av forestillingen min og skrevet litt søknader.
Hvilken påvirkning tror du alle de nye restriksjonene kommer til å ha på kulturfeltet fremover?
Jeg tror vi kommer til å merke ettervirkningene i kulturfeltet lenge. Selv etter at restriksjonene blir opphevet. Dette har vist oss hvor sårbart kunstfeltet er og det blir spennende å se hvordan vi tar med oss den lærdommen videre.
For mange får det så store økonomiske konsekvenser at de vil gå over i andre jobber. Men vi har også oppdaget nye måter å jobbe sammen på – uten å være sammen. Og vi har funnet nye måter og formidle kunst på. I denne tida har jeg blitt bevisst på målgrupper jeg tidligere ikke tenkte så mye på. De som vanligvis ikke kan gå på teater selv uten pandemi.
Også kommer vi vel til å fortsette å reise mye mindre enn før, og da vil jo de lokale kunstnerne bli veldig viktige!
Du kan lese mer om Tonje på hjemmesiden hennes.
– Roy Søbstad