Den syvende og siste EiK-samlingen i denne runden fant sted i Lindesnes 4. og 5. juni.

Våren 2020 ble den merkeligste i manns minne. For EiK betydde koronapandemien og nedstengingen av landet først og fremst at den sjette samlingen, den som skulle ha funnet sted i Lyngdal i april, i stedet måtte avvikles via nettverktøyet Zoom. Til gjengjeld betydde den også at tonen ble litt ekstra hjertelig da alle endelig kunne møtes igjen.

Det eneste skåret i gleden var at smittevernreglene satte en stopper for de gode gjensynsklemmene.

Torsdag 4. juni

Første dag på Lindesnes Havhotell begynte som seg hør og bør med en bedre lunsj. Deretter gikk prosjektleder Solveig gjennom innholdet i denne rundens samlinger – et innhold som har strukket seg fra Vigdis Hjorths inspirerende åpningsforedrag om kunstens betydning til mer praktisk tematikk som markedsføring, crowdfunding og forretningsmodellering – og tok også en diskusjon om hva fremtiden kan bringe. Muligheten for å skape en klynge for kreative aktører var ett av temaene som kom opp.

Etterpå fortalte Håkon Gåre fra Agder Kunstsenter om deres mangfoldige virksomhet som arrangør, tilrettelegger og kompetansenter.

Neste punkt på programmet åpnet for de virkelig store – og samtidig virkelig små – perspektivene.

På lunt humoristisk vis trakk Hans Herlof Grelland, som er professor emeritus i kvantekjemi og master i filosofi ved Universitetet i Agder, overraskende lett begripelige paralleller mellom fysikk, filosofi og kunst. Slik kvantemekanikken har fått vitenskapen til å se den fysiske verden med helt nye øyne, kan kunsten hjelpe oss med å utforske det som ligger utenfor språkets grenser.

 

Dagens hovedpunkt var deltakernes egne oppsummeringer av EiK-året. Noen tok sine betraktninger på sparket, noen hadde forberedt videoinnslag. De fleste var innom utfordringene korona-perioden har bydd på, stort sett alle snakket om EiK som et sted hvor de har blitt kjent med likesinnede og beriket med nye tanker og verktøy. Hege sa det slik: «Det mest verdifulle med EiK er menneskene.» Til sist fikk Tonje og Anne-May, som hadde utformet sitt innslag som en performance, lokket alle sammen ut i en felles, passe uryddig dans.

Etter middagen fikk deltakerne utdelt diplom av Judith Premak fra Sørf. Den påfølgende festen ble akkurat så løssluppen som forholdene tillot.

 

Fredag 5. juni

Fredagen opprant med frokost og en kort sightseeing på Lindesnes fyr, før Kathrine Ubostad kom for å fortelle om og vise frem Spangereids nye internasjonale stolthet: undervannsrestauranten Under.

Under er tuftet på sympatiske, bærekraftige verdier – alt fra mat til materialer er kortreist, alle håndverkere og produsenter er lokale – og viste seg å leve opp til de høye forventningene. Med diskret, stemningssettende musikk, hvor EiKs egen Rebecca bidrar med vokal, føltes det å stige ned trappene under havoverflaten som å komme til en annen verden. «Sakralt,» var et passende ord noen brukte.

 

Turen gikk så til keramiker Trond Skog, som har levert kunst til både Under og Havhotellet, og tekstilkunstner Hanne Tyholt.

I en nedlagt kraftstasjon i et frodig dalsøkk litt nord for Spangereid har de to bodd og arbeidet i 25 år. Stemningen der nede var avslappet og akkurat passe bohemsk, men kunstnerne la ikke skjul på at det har vært krevende. «Man må være fleksibel og veldig dedikert for å leve på denne måten,» lød lærdommen fra Trond.

 

Avslutningslunsjen på hotellet ble som forventet en emosjonell tilstelning. Heldigvis holder Solveig døren åpen for en ekstra samling til høsten.

Tekst og foto: Roy Søbstad