Samlingen 20.–21. april ble langt i fra som planlagt. Det gikk helt fint allikevel.
Heller ikke EiK kunne unngå å bli påvirket av corona-epidemien. Den sjette samlingen i denne runden skulle egentlig gå av stabelen i Kvinesdal, men måtte i stedet – som så mange andre møter og sammenkomster i disse veldig spesielle ukene – avvikles via nettverktøyet Zoom. Det viste seg å fungere utmerket.
Selv om alle sikkert savnet det fysiske samværet, var det også morsomt å få et glimt inn i deltakernes privatsfærer: Noen hadde funnet seg en plass i solveggen, noen gikk til og fra for å pusse på en ny gitar, noen prøvde å holde et øye med ungene utenfor vinduet.
På samlingens første dag var det de store perspektivene som ble tegnet opp.
Karina Hjartlie fra analysefirmaet InFuture presenterte fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv». Den ble laget på oppdrag fra Kulturdepartementet i 2018 og trekker opp linjene helt frem til 2035.
Studien avdekker 14 trender innen fire områder: Det kulturelle samfunn, det kulturelle publikum, den kulturelle økonomi og den kulturelle nyskaping. Stikkordet for de fleste av trendene er «digitalisering». Dét gjelder enten man snakker om formidling, innovasjon, møteplasser eller kampen om folks oppmerksomhet.
Digitaliseringen – som jo også selve denne EiK-samlingen ble et eksempel på – er kort sagt et faktum vi alle må forholde oss til. Så er det opp til hver enkelt om man ser den som en mulighet eller et problem.
Kirsti Hjemdahl Mathisen, daglig leder i Kristiansand kommunes energiverksstiftelse Cultiva, var innom mye beslektet tematikk i sin presentasjon. I tillegg la hun stor vekt på viktigheten av å tenke bærekraftig.
Og fint var det å se at Cultiva ikke bare støtter tunge kulturinstitusjoner som Kilden og Kunstsilo, men også genuint innovative prosjekter som MyMachine, hvor skolebarn finner opp ting som så blir tegnet av ingeniørstudenter og bygget av elever i videregående. Massasjemaskinen utformet som en krokodille kunne ikke ha blitt til på noe annet vis.
Denne hemningsløse kreativiteten midt oppe i alle tallene og grafene pekte på mange måter frem mot samlingens andre dag.
Da fortalte Tori Wrånes, som er en av Norges fremste samtidskunstnere og som hadde steppet inn på svært kort varsel, om noen av sine mange performanceprosjekter. Og det må være lov å si at hun har gjort mye rart: Satt fyr på et flygel i en fjellvegg, sunget hengende fra en heisekran over det nye Nasjonalmuseet, latt noen hårete, fløytespillende troll bli født ut av et fjell i Thailand og mye annet som må bli sett for å bli trodd.
Det handler, forklarte Wrånes når det uunngåelige spørsmålet «Hvorfor?» ble stilt, om å røske opp i den virkeligheten vi er vant til. Hva skjer egentlig når man flytter et flygel fra sin vante plass på gulvet og opp i en fjellvegg? Hva skjer når man setter fyr på det samme flygelet? Vil det kanskje få det oss til å tenke annerledes?
EiK-deltakerne virket enige om at det var et svært inspirerende innslag.
En svært viktig del av EiK er det sosiale rundt samlingene; det at man har ett helt døgn sammen, diskuterer, deler erfaringer, idéer og gode måltider. Akkurat denne biten var det nok mange som savnet – det er ikke helt det samme å møtes på en skjerm! Men inntrykket er likevel at de fleste syntes det var bra med litt faglig påfyll og at det var veldig godt å se hverandre igjen, om enn i en litt begrenset utgave. Det som manglet tas nok igjen med ekstra mange varme klemmer når man endelig kan møtes i samme rom!
– Roy Søbstad